8. Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9. Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10. Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11. Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12. Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13. Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14. Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15. Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16. En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17. En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18. Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19. Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20. En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21. Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22. Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23. De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.