5. Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6. De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7. Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8. Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9. Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10. Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11. Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12. Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13. Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14. Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15. Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.