1. Salomos ordsprog. / En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
2. Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
3. Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
4. Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
5. En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
6. Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
7. Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
8. Den som har visdom i hjertet, tar imot [Guds] bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
9. Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
10. Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
11. Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
12. Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
13. På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
14. De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.