1. Da nu muren var bygget, satte jeg inn dørene, og dørvokterne og sangerne og levittene blev satt til sin gjerning.
2. Og jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem og sammen med ham Hananja, borgens høvedsmann; for han var en pålitelig mann og gudfryktig fremfor de fleste.
3. Og jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens de* ennu står der, skal dørene lukkes og tillåses, og det skal settes ut vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
4. Byen var vid og stor, men folket i den var fåtallig, og ingen nye hus var bygget.
5. Da gav min Gud mig i sinne å samle de fornemste og forstanderne og folket for å innføres i ættelister, og jeg fant boken med ættelistene over dem som først hadde draget hjem, og der fant jeg skrevet:
6. Dette er de menn fra landskapet Juda som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført, og som nu er vendt tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,
7. de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Asarja, Ra'amja, Nahamani, Mordekai, Bilsan, Misperet, Bigvai, Nehum, Ba'ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk:
8. Paros' barn, to tusen ett hundre og to og sytti;
9. Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;
10. Arahs barn, seks hundre og to og femti;
11. Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og atten;
12. Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;
13. Sattus barn, åtte hundre og fem og firti;
14. Sakkais barn, syv hundre og seksti;