6. For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7. men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8. Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9. han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10. som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11. som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12. som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,