27. Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28. Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29. Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30. På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31. Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32. Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33. Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34. Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.