10. men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11. han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12. Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13. Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14. Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15. I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16. da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17. for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18. for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22. hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23. Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,