7. så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8. Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9. Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10. Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11. Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12. Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13. sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14. så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.