10. Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11. Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12. Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13. sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14. så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15. Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16. Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17. Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18. Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19. For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20. han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21. Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22. Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23. For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24. Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25. Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26. Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.