6. Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7. Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8. Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9. men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10. Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11. Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12. Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13. Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,
14. roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15. hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?