5. Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6. og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7. Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8. Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du?
9. Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10. Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11. For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12. og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske.
13. Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14. er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15. ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16. for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.