37. For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
38. På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
39. Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
40. For så sier Herren: Se, han* flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
41. Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
42. Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
43. Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
44. Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
45. I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.