15. Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.
16. Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.
17. Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes* jord legges øde og fortæres av fremmede.
18. Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,
19. de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!
20. Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
21. Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!
22. Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk,
23. de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige!
24. Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord.
25. Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
26. Og han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og piper fienden hit fra jordens ende*; og se, hastig og lett kommer han.