14. Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den.
15. Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.
16. Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.
17. Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes* jord legges øde og fortæres av fremmede.
18. Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,
19. de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!
20. Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
21. Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!