3. Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
4. Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.
5. Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.
6. Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst.
7. Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress.
8. Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.
9. Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud!
10. Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
11. Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.
12. Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?
13. Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?
14. Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?
15. Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs.
16. Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.
17. Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.
18. Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham?
19. Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det.