7. Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
8. Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
9. I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
10. Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
11. Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12. De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13. På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14. For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15. inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16. Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.