3. Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
4. de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
5. Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
6. For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
7. Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
8. Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
9. I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
10. Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
11. Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12. De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13. På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14. For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15. inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.