11. Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12. De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13. På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14. For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15. inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16. Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
17. Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18. Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
19. Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
20. Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!