8. For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
9. Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
10. Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11. Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
12. Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
13. Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14. Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!