26. Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.
27. Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
28. Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.
29. Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;
30. Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten
31. og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.
32. Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,
33. han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.