44. Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45. Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46. Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47. Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48. den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49. og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50. Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51. Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.