9. Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det.
10. Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete.
11. Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg.
12. Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig.
13. Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland.
14. Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus?
15. Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss.
16. All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig!
17. Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene,
18. og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.
19. Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder.
20. Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte.