8. Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru.
9. Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.
10. Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.
11. Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.
12. Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.
13. Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.
14. Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.
15. Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
16. Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.
17. Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.
18. Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
19. Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.
20. Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham.
21. Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*.